1. Aktuell politikk

Stor politisk meny

I sin åpningstale viste statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (bildet)  fra Helse- og omsorgsdepartementet til at selv om vi har et av verdens beste helsevesen, er det fortsatt flere piler som peker i gal retning.

–Vi ser for eksempel at flere faller utenfor arbeidslivet med muskel- og skjelettplager, eller psykiske plager. Og de som har færrest ressurser rammes i størst grad. Det gir dem færre leveår enn de som de vokste opp med. Det gjør vi noe med, sa statssekretæren og viste til at regjeringen har lansert en egen satsing for å bidra til en friskere befolkning, et vidtrekkende samarbeid mellomhelsesektoren og arbeidslivet. Det skal bidra til lavere sykefravær, mindre sosiale helseforskjeller og en fortsatt opptrapping av satsingen på psykisk helse. En annen stor utfordring er å få tjenestene til å henge sammen.

–Samtidig skal vi huske på at vi er heldige som lever i et land med gode forutsetninger. Vi må bygge videre på det som er bra i landet vårt, sa hun og gikk gjennom en rekke pågående satsinger på departementets ansvarsområder. En kjapp, uprioritert oppsummering:

·      Prioritering av fastlegeordningen og allmennlegetjenesten fortsetter å gi resultater. En ny rapport viser at 79 000 flere innbyggere fikk fastlege i 2025, samtidig som det er 203 flere fastleger i ordningen sammenlignet med 2024. Nå får 89 distriktskommuner til sammen 93,5 millioner kroner for å styrke disseallmennlegetjenestene i sine kommuner.

• På sikt skal sykehuspasienter normalt ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager fra henvisning er mottatt - dersom det ikke foreligger medisinske grunner som tilsier at behandlingen bør vente eller at pasienten selv har valgt å utsette behandling. I dag er gjennomsnittlig ventetid til behandling om lag fem og en halv måned, for de behandlingene som inngår i ordningen i dag. Det nye målet skal nås på sikt, men sykehusene skal umiddelbart starte arbeidet for å nå målet og det forventes en markant reduksjon i ventetid framover.

• Pasienter skal gjennom den nye løsningen «Mitt sykehusvalg» enklere kunne velge behandlingssted mellom offentlige sykehus og ideelle og private sykehus som har avtale med det offentlige. De fleste behandlinger skal inngå i tjenesten og pasientene kan velge behandlingssted med noen få tastetrykk.

• Sammen med frivilligheten og KS vil regjeringen mobilisere flere eldre til å delta i viktige samfunnsoppgaver. I slutten av juni hadde partnerskapet for eldrekraften sitt første møte. 

–Eldre sitter med kunnskap og livserfaring samfunnet trenger mer av. Altfor ofte snakker vi om en aldrende befolkning som et problem, men eldre både kan og vil selv bidra mer gjennom frivilligheten til å løse oppgaver for fellesskapet. Dette partnerskapet vil sikre flere den muligheten, sa statssekretæren. Partnerskapet for eldrekraften er en del av Eldreløftet der hensikten er å systematisere og forsterke samarbeidet med frivilligheten, og finne gode løsninger på hvordan eldre kan bidra til å løse viktige oppgaver og samfunnsfloker.

·      I slutten av juni kom den første beredskapsanalysen departementet har utarbeidet. Slike analyser skal være en del av departementets langsiktige og systematiske arbeid med å styrke beredskapen i sektoren.

·      Fra 1. juli ble det igangsatt en ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene. Målet er økt læring og bedre forebygging av pasientskader. 

·      Regjeringen har satt et nytt mål for ventetider og innfører nye tiltak for at innbyggerne skal få raskere helsehjelp. Gjennom «Rett på time» og «Mitt sykehusvalg» skal vi som pasienter blant annet få bedre oversikt og flere valgmuligheter.

·      Regjeringen har satt i gang tiltak som kan gi økt stillingsprosent for ansatte i helse- og omsorgstjenestene som i dag ikke arbeider i en fulltidsstilling. Det er et stort antall deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren, og flere ønsker hele, faste stillinger. Hun pekte på at om stillingsprosenten øker med 10 prosent for alle alders- og utdanningsgrupper, kan det gi opptil 22 000 flere årsverk i 2040.

Statssekretæren trakk avslutningsvis fram det igangværende Prosjekt x som nå er i gang fjorten steder i landet. Forsøksloven gir statlige, fylkeskommunale og kommunale organer mulighet til å gjennomføre tidsavgrensede forsøk som innebærer unntak fra gjeldende lover og forskrifter, for å teste nye måter å organisere oppgaver og tjenester på.

–Prosjekt X representerer en helt ny måte å jobbe på. Her møtes sykehus, kommuner, regionale helseforetak, Helsedirektoratet, KS og departementet for å lære av hverandre og få raske avklaringer, sa Ellen Rønning-Arnesen.

Floker og treghet – og ubrukte ressurser

I denne sesjonen hadde lederen av brukerutvalget i Helse Vest, Atle Lunde og brukerombudet i Rogaland, Gro S. Bergfjord hver for seg en solid oppsummering av virkeligheten for ferdigbehandlede pasienter i sykehus - sett fra deres ståsteder.

Fortsatt er det mange og store utfordringer som må takles i årene som kommer, en stor samfunnsoppgave for oss alle. Mange pasienter og pårørende er usikre på om det tilbys rehabilitering tidsnok etter sykehusbehandling. Bergfjord gikk gjennom en rekke eksempler på tregheter i systemet, uklar kommunikasjon og at kommunal ressursmangel (og mangel på fagfolk) ofte skaper mye frustrasjon og tidvis konflikter. Hun får en rekke henvendelser fra pasienter (og deres pårørende) som er utskrivingsklare etter sykehusbehandling, men som ikke er i stand til å klare seg selv. Bosted er avgjørende.

·      Har kommunen korttidsplass sykehjem – med rehabiliteringsmuligheter?

·      Hva med de som ikke er oppegående eller selvhjulpne nok til å nyttiggjøre seg spesialisert rehabilitering?

·      Hva med dem som kan ha rehabilitering i hjemmet, men ikke har en bolig som er tilrettelagt?

Mange pårørende tar også kontakt med spørsmål om hvorfor ikke «deres» pasient ikke får rehabiliteringstilbud i det hele tatt – og hvem er det egentlig som avgjør det? Pasientombudet vårt understreket hvor viktig det er med rett og god informasjon til pasienter som har behov for rehabilitering etter utskrivelsen. Når ikke informasjonen er god nok skapes utrygge pasienter og pårørende. Et stort dilemma oppstår alltid når hjemmekommunen ikke har relevante eller tilstrekkelige tilbud og tjenester ikke er lenket sammen.

Atle Lunde minnet på sin side om at det ligger store, ubrukte menneskelige ressurser i organisasjonene som helse- og omsorgsmyndighetene må bli flinkere til å ta i bruk. Han var også opptatt av at hverdagsfolket i tiden som kommer burde jobbe for å bli mer selvhjulpne for å møte mulige krisesituasjoner. Han utfordret grasrota.