Sesjon 3 Hørsel
Langt fram for hørselshemmede
Ragnhild S. Støkket er 46 år, bor i Oslo, er utdannet sykepleier og har blant annet master i helsefagvitenskap Hun startet i stillingen som leder for samfunn og politikk i Hørselsforbundet for litt over to år siden.
Torsdag 20. august sto hun på talerstolen i Maritim Hall
og beskrev de utfordringene forbundets 70.000 medlemmer og alle nordmenn med hørsels-
utfordringer har med å skape et mer hørselsvennlig samfunn.
Diskriminering forbudt
Hørselshemmede har et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven. I paragraf 6 står det at diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er forbudt. Forbudet omfatter direkte og indirekte diskriminering. I følge Støkket ser virkeligheten annerledes ut. Hørselsforbundet arbeider for en nasjonal hørselsplan som skal sikre at hørselsutfordringer blir møtt med rett hjelp til rett tid. Ventetidene på hørselsklinikker og hos avtalespesialister er i dag alt for lang og må ned. Hun serverte bl.a. følgende fakta:
· Dagens retningslinjer for offentlig bistand er mangelfulle.
· Det norske helsevesenet mangler 150 audiografer og mange audiopedagoger. Kun én prosent av kommunene har tilfredsstillende faglig bistand til hørselshemmede.
· Manglende kapasitet i NAV. 24 ukers ventetid for å få høreapparat. Lett å få en diagnose, men den offentlige hjelpen henger etter.
–Ingen skal måtte vente mer enn tre måneder for å få tilpasset høreapparat. Det kommunale tilbudet må bygges ut, slik at alle har et godt tilbud uavhengig av hvor man bor, sa Ragnhild S. Støkket og minnet forsamlingen om at det ikke er kun den som selv har nedsatt funksjonsevne som omfattes av diskrimineringsvernet. Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en med funksjonsnedsettelse. Dette vil for eksempel omfatte foreldre av barn med hørselshemming. Likestillings- og diskrimineringsloven har også forbud mot å trakassere personer med nedsatt funksjonsevne. Dette vil for eksempel ramme en arbeidsgiver som trakasserer en ansatt på grunn av den ansattes hørselshemming.
CRPD et viktig skritt
Støkket henledet deretter oppmerksomheten mot FN-konvensjonen CRPD (Convention on the Rights of People with Disabilities) og som er FNs konvensjon om rettighetene til funksjonshemmede. Norge ratifiserte CRPD i 2013, og fra 01.01.2026 er konvensjonen inkorporert i Norges menneskerettslov.
–Dette gjør at CRPD nå har forrang ved motstrid med annen lovgivning. CRPD inneholder både et diskrimineringsvern og krav til universell utforming og tilgjengelighet, som er helt sentralt for vårt arbeid i Hørselsforbundet, sa hun og framhevet at den pålegger staten å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke blir diskriminert, men ha likeverdig rett til deltagelse i samfunnet på alle samfunnsområder. For personer med hørselstap kan slike barrierer være mangel på teksting, mangelfull lysforsterkning eller visuell tilgjengelighet, utilstrekkelig med tolk- og skrivetjenester, eller utilgjengelig kommunikasjon hos nødetater. Staten er forpliktet til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnet på lik linje som alle andre.
Nå som CRPD er inkorporert i menneskerettsloven håper Hørselsforbundet økt gjennomslagskraft i enkeltsaker og økte muligheter for domstols-prøving med konvensjonen som direkte hjemmel.
–Dette representerer et betydelig skifte i norsk rett, både juridisk og politisk, sa hun med en viss optimisme i stemmen.
Hørselstap handler om mer enn å høre dårlig
Geir Amundsen er leder av Hørselsforbundets lokalforening i Bergen. Han er sterkt tunghørt, har Tinnitus og har hatt høreapparaet siden 2005. Han minnet konferansen om at svekket hørsel ikke bare handler om lyd:
· Tale kan bli mer utydelig
· Bakgrunnsstøy kan bli vanskeligere
· Flere som snakker samtidig blir vanskeligere å få med seg
· Små ord, tonefall og humor kan forsvinnere
· Hjernen må arbeide mer.
–Du kommer frem, men det er som å kjøre i tåke. Du blir mer sliten, sa han og slo fast at for mange blir lytting et hardt arbeid med å lese kroppsspråk, skille tale fra støy og gjette innhold ut fra sammenheng, sa han og fortsatte:
–Og hva skjer når det blir vanskelig? Man blir stille. Mange trekker seg unna, nikker selv om man ikke har fått med seg alt som blir sagt. Om vi trenger ro og hvile etterpå, betyr ikke dette at vi er usosiale.
Amundsen viste til at det er nærmere 1 million mennesker i landet som har hørselsutfordringer. 300.000 er høreapparat-brukere. Men et høreapparat løser ikke alt:
–Et høreapparat erstatter ikke ørene, men riktig tilpasning hjelper enormt, sa han og understreket hvor viktig det er at hjelpemiddelet tilpasses hver enkelt bruker. Han pekte dessuten på at hørsel også handler om sikkerhet. Derfor er det viktig at vi tar hørseltap på alvor, at vi snakker om det og alle bidrar til å legge forholdene til rette for et universelt utformet samfunn slik at alle skal ha de samme mulighetene til å delta fullt ut i samfunnet.
Comments