Sesjon 4. Pårørenderollen

Sep 28

2 min read

Bollestad på krigsstien

Konferansens 2. dag ble åpnet med en «kraftbombe» om de pårørendes situasjon i regi av tidligere partileder i KrF og statsråd Olaug V. Bollestad. På tross av den enorme frivillige innsatsen som pårørende legger ned i landet vårt, har de få rettigheter.

800.000 voksne og 700.000 barn er involvert og det er beregnet at de legger ned omkring 140.000 årsverk i sitt daglige omsorgs- og pleiearbeid. Bollestad viste til den statlige Pårørendestrategien som norske regjeringer har fulgt siden 2021. I bunn for denne ligger et mål om at alle pårørende skal leve gode liv til tross for sin pårørendejobb.. Mange har store belastninger, og flere opplever at de i liten grad blir sett eller hørt samt mottar for lite støtte og avlastning på tross av at de er tvunget til redusert arbeidstid, har tapt fritid og er i ferd med å få dårligere helse. For de 30.000 barn som lever i familier der foreldre av ulike grunner sliter med somatisk eller psykisk sykdom – rus inkludert - risikerer de permanent utenforskap. Undersøkelser har vist at de sliter med sin samfunnsdeltakelse grunnet sin pårørendesituasjon.

Bollestad mener at det i daglig offentlig praksis fortsatt gjenstår mye holdningsarbeid før de pårørende får større medvirkning i beslutningsprosesser og at deres behov blir anerkjent, slik at de kan balansere omsorgsansvaret med eget liv.

Anerkjennelse ønskes

Bollestad er med i Pårørendealliansen, som arbeider for at pårørende i Norge i langt større grad bør anerkjennes som ressurs. For mange pårørende er belastningen så stor at det går ut over fritid, arbeidstid og helse. Om de pårørende skal fortsette å være et viktig og godt supplement til ordinære helse- og omsorgstjenester, må politikerne legge forholdene bedre til rette. Fortsatt må svært mange i stor grad bære kostnadene selv.

–En god og helhetlig ivaretakelse av pårørende er avgjørende for at de skal kunne leve gode liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid. Da kan vi være en verdifull ressurs både for den som trenger støtte og for tjenestene – samtidig som de får ivaretatt sin egen livskvalitet, sa hun og slo til lyd for at det opprettes stillinger som pårørendekoordinatorer i alle norske kommuner. De pårørende bør også ha en lokal klageinstans for å unngå en ufrivillig og ydmykende kanossagang. Hun pekte samtidig på hvor viktig at helsevesenets rehabiliteringstilbud henger sammen mellom sykehusene og kommunene. Klarer ikke kommunene å stille opp etter ferdig sykehusbehandling, får vi ikke den ønskede helsegevinsten.

Hennes innlegg ble høyt ratet i evalueringen fra konferansedeltakerne.