Sesjon 2 Kvinnehelse
Kvinnehelse må få økt oppmerksomhet
Kvinnehelse var gitt god plass i programmet på konferansens første dag. En av tre kvinner opplever betydelige helseplager i overgangsalderen. Det er derfor et stort behov for økt kunnskap om hvordan overgangsalderen påvirker kvinners sykefravær og tilbaketrekning fra arbeidslivet. Programkomitéen for årets konferanse satte kvinnehelse på dagsordenen og håper på at dette kan skape vesentlig økt oppmerksomhet også i vår helseregion.
Fokuset ble innledningsvis satt på kvinners deltakelse i arbeidslivet. Arbeid er en viktig kilde til helse, mestring og sosial deltakelse. Kvinner har i dag høyere utdanning i nesten samme omfang som menn. Samtidig ser vi fra 40–50-årsalderen en økning i sykefravær og overgang til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd blant kvinner. Sigrund Breistig fra Sveio er utdannet sykepleier, med klinisk bakgrunn fra gynekologisk sengepost ved Haugesund sjukehus.
I dag er hun førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet, hvor hun underviser på sykepleierutdanningen. Hun har forsket på digital rehabilitering etter underlivskreft. Nå er hun i gang med prosjektet KLAR – Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv,
en studie som har som mål å frembringe ny kunnskap om sammenhengen mellom overgangsalder, kvinners helse, sykefravær og arbeidsdeltakelse.
Foreløpige funn i prosjektet tyder på at mange kvinner opprettholder arbeidsevnen gjennom betydelige kompenserende strategier, samtidig som overgangsalderen i liten grad anerkjennes som et tema i arbeidslivet. Breistig pekte på at økt kunnskap kan bidra til en bedre forståelse av hvordan arbeidsplasser og ledere kan møte kvinner i denne livsfasen og dermed støtte et arbeidsliv der flere kan stå i arbeid uten at det skjer på bekostning av egen helse og livskvalitet.
Mona Seljevoll Tjordal
Ønsker seg integrerte kvinnehjertesentre
Mona Seljevoll Tjordal (bildet) har bakgrunn som kardiologisk sykepleier og er helsefaglig rådgiver i LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag. Hun hadde hovedfokus på kvinnehelse og hjertesykdommer. Det er et faktum at antall personer som lever med
hjerte- og karsykdommer øker fordi flere overlever og befolkningen blir eldre. Ofte har kvinner de samme symptomer som menn, men de har flere symptomer som
kan være vanskelig å tolke. Derfor skjer det i dag det Tjordal kalte for «systematiske forsinkelser i diagnostikk og behandling» for kvinner. Mange kvinner går derfor alt for
lenge før de får konstatert hjertesvikt. De har mange plager i hverdagen. Hun siterte
professor Eva Priscott, forsker og overlege påKarolinska instituttet om at «hjerteforskning ikke kan være kjønnsnøytral lengre; kvinner er virkelig ikke små utgaver av menn». Hun stilte deretter spørsmålet: Trenger Norge egne kvinnehjerteklinikker? Blodtilførsel til hjertet uten tette kransårer, samt svangerskapsrelatert hjerte- og karsykdom blir fortsatt for ofte oversett eller oppdaget for sent. –Vår løsning er kvinnehjertesentre integrerte i eksisterende kardiologiske helsetjenester – ikke som parallelle strukturer. Sentrene skal legge til rette
for avansert diagnostikk, tverrfaglig behandling og oppfølging samt
koordinering av forskning, sa hun i sitt innlegg.
Følte seksualiteten måtte skjules
Det tredje innlegget under denne sesjonen, hadde Ingrid Thunem, doktorgrads-stipendiat i seksualitet og assistanse ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo.
Hennes tema var kvinnehelse og funksjonshemming og det ble en svært interessant gjennomgang av hverdagen til en moden funksjonshemmet kvinne som trenger personlig assistanse til det meste og som har samme behov for livskvalitet, menneskelig nærhet og seksuell praksis som andre kvinner.
– Å få leve ut sin seksualitet er viktig for menneskers psykiske og fysiske helse, sa Ingrid Thunem og presenterte funnene sine i en undersøkelse (avhandling) som viser at 67 prosent av funksjonshemmede heller unngår seksuelle aktiviteter enn å få hjelp fra sine brukerstyrte personlige assistenter til å gjennomføre dem.
Hvor går grensene?
Både de funksjonshemmede og assistentene deres er veldig usikre på hva som er lovlig, og hvor de kan få støtte i spørsmål som angår seksualitet, viser tallene hun la fram. I arbeidet med avhandlingen har Thunem sendt spørreundersøkelser om seksualitet til både funksjonshemmede som har brukerstyrt personlig assistent (BPA) og til assistentene selv. Svarene viser at for noen av de funksjonshemmede var det å ha assistenter en barriere for å kunne leve ut seksualiteten sin.
– De følte at seksualiteten måtte skjules og bare kunne eksistere når assistentene ikke var på jobb, refererte Thunem. 76 prosent fryktet at samtaler om seksuell helse ville gjøre assistenten ukomfortabel.I en BPA-ordning er den funksjonshemmede selv arbeidsleder for sine assistenter. For mange var det vanskelig å kombinere rollen som profesjonell leder med å be om hjelp til seksuelle aktiviteter. Flere var redde for å krysse en profesjonell grense. Assistentene var på sin side åpne for å hjelpe. 69 prosent av assistentene sa de var komfortable med å snakke om seksualitet.
Må være ordnede arbeidsforhold
–Assistentene var positive til å bistå den funksjonshemmede med å uttrykke sin seksualitet, så lenge de opplevde at det var ordnede arbeidsforhold og tydelige retningslinjer for hvordan assistansen skulle utføres, påpekte Thunem. Undersøkelsen hennes viste at 80 prosent syntes det var uproblematisk å hjelpe til med dating, flørting og å finne en partner. 60 prosent syntes det var uproblematisk å assistere ved sex med en partner og 49 prosent ved onani. Svarene fra assistentene viste at så mye som 86 prosent aldri hadde fått veiledning eller opplæring om seksualitet og assistanse fra arbeidsgiveren sin.
– Deltakerne i undersøkelsen etterlyste at både kommunene og leverandørene av BPA tar mer ansvar for å sikre at de funksjonshemmede kan leve ut sin seksualitet, uten at det går utover assistentens integritet og autonomi, sa Thunem. De mener det også er behov for endringer i lovverk og retningslinjer for å unngå gråsoner og utydelige grenser.
Undersøkte skeives erfaringer
Thunem har også gjort dybdeintervjuer med skeive som har BPA for å se om deres erfaringer skiller seg fra svarene i spørreundersøkelsen. Disse la vekt på at det å ha BPA gir en mulighet for å leve ut sin skeive identitet i mye større grad enn tradisjonelle tjenester, sier de. For mange var det å ha BPA-assistenter en nøkkel til å leve ut sin skeive identitet. Doktorgraden til Ingrid Thunem er gjennomført i samarbeid med Medvind Assistanse, et privat selskap som leverer brukerstyrt personlig assistanse. I Haugesund leier selskapet kontorplass på Brukerhuset og var representert på konferansen.
Comments