Sesjon 5 Eldreløftet
En alarmerende negativ rapport
–Det er risiko for svikt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene til eldre, slo spesialrådgiver Kari Elise Hermansen fra Riksrevisjonen fast da hun redegjorde for innholdet i det såkalte Dokument 3:16 (2025–2026) fra Riksrevisjonen som ble lagt fram tidligere i år.
Rapporten inneholder funn som bør sjokkere politikere på alle nivå i landet vårt. Riksrevisjonen slår kategorisk fast at de kommunale helse- og omsorgstjenestene i liten grad er dimensjonert for å møte økningen i antall eldre. I dagens Norge får færre elde institusjonsplass eller hjemmetjenester når de trenger det. Det skjer på tross av at demografiutfordringene har vært kjent lenge og at Eldrebølgen allerede er over oss. Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram mange stortingsmeldinger og iverksatt mange planer, men resultatene på området har vært begrenset. Blant annet er det usikkert om investeringstilskuddet har ført til flere heldøgns omsorgsplasser.
–Statlige virkemidler på helseområdet har ikke bidratt i stor nok grad, heter det i rapporten. Riksrevisjonen slår samtidig fast at kommunene i liten grad har beregnet framtidige behov. Dessuten er det svakheter i de nasjonale kvalitetsindikatorene.
Hermansen redegjørelse om rapportens inneholder det vi må kalle et rødt kort til kommunene (hun sa det ikke):
• Få tilsyn med eldre
• Kommunene mangler tiltak på sentrale områder
• Mange av tiltakene er vagt formulert
• Kommunene mangler kompetanse og ressurser.
De sliter med å beholde og rekruttere ansatte.
• Nesten alle kommuner bruker velferdsteknologi,
men det hjelper lite. Nivået på helse- og omsorgs-
tjenester reduseres
• Svakheter i ledelsen
• Svakheter i avvikshåndteringen.
• Kommunene planlegger ikke systematisk for framtiden
Hermansen viste til slutt til konklusjonen i rapporten: Riksrevisjonen mener at manglende planlegging av helse- og omsorgssektoren i kommunene vil kunne føre til alvorlige konsekvenser for innbyggerne.
På bakgrunn av dette mener Riksrevisjonen det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har ettergått at kommunene er tilstrekkelig forberedt på demografiutfordringene.
Rapporten skal behandles i stortinget i høst. Dens innhold bør bli et hett tema under kommunevalgkampen neste år.
Mener at løsningene finnes
Tone Bye er generalsekretær i Stiftelsen Livsglede for eldre, som arbeider med å bygge et varmere samfunn ved å bidra til å igangsette aktiviteter, skape lokale fellesskap og generasjonsmøter.
–Utfordringene er store, men løsningene finnes, slo hun fast innledningsvis, selv om eldreomsorgen er i skvis. For stiftelsen hun leder er de førende stikkordene:
· Nye måter å organisere omsorgen/tjenestene på
· Vi må lykkes med mer hjemmebasert omsorg og mer omsorg i nærmiljøet i samarbeid med familiene og frivillige
· Velferdsteknologi
· Flere fleksible løsninger
· Fokus på livskvalitet og ikke kun pleie
· Større fokus på aktivitet, kultur og sosialt liv.
–Flere må engasjere seg. Det haster å begynne å jobbe på nye måter, sa generalsekretæren.
Har troen på grasrota!
I siste innlegg i denne sesjonen, fikk konferansen innblikk i et initiativ som Brukerhuset sammen med Pensjonistforbundet i Norge tok for et par år siden for å engasjere og involvere grasrota sterkere i pågående nasjonalt utviklingsarbeid i gjennomføringen av «Bo lengst mulig hjemme»-reformen og det regionale rehabiliteringstilbudet – med fokus på de 16 kommunene i Helse Fonna.
Gjennom flere år har det vært tett dialog med ledelsen i Brukerhuset og forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonist-forbundet. Dialogen har ført fram til en felles erkjennelse om at også «grunnplanet» må ta et større medansvar for at den statlige virkemiddelbruken blir mer treffsikker og riktig dimensjonert og at finansieringen av rehabiliteringstilbudene på begge tjenestenivå her på Vestlandet gis mulighet til nærme seg nivået i andre helseregioner i Sør-Norge. Riksrevisjonen har nylig dokumentert at Helse Vest ligger dårligst an.
Daglig leder i Brukerhuset, Terje Emil Johannessen og nettopp avgått forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet var begge opptatt av at dagens offentlige forvaltning fra topp til bunn sliter med å dimensjonere tjenesteomfang og -kvalitet til folks behov. Det er også stor usikkerhet om foreslått tilskudds- og låneordning i Husbanken er godt nok innrettet for å komme skikkelig på offensiven for at seniorer kan bo lengst mulig hjemme.
–Hva kan vi brukere gjøre med det, spurte de i kor. Gapet mellom åpenbare behov og hverdagens realiteter er stor både i helseregionen og i de aller fleste kommunene i Helse Fonna.
Som en prøvestein for å få satt på beddingen et felles grasrotprosjekt der boligreformen blir sett i sammenheng med dimensjoneringen av rehabiliteringstilbudet, ble det utformet ei prosjektskisse med tittelen «Kommer vi inn? Kommer vi ut?». Hvordan ser virkeligheten ut i de 16 kommunene? Hva er de reelle behovene?
–Gjennom et 2-3-årig prosjekt ønsket vi å kartlegge disse dels med egne krefter og dels med nødvendig faglig hjelp, sa Johannessen før de to orienterte om hvordan de hadde forsøkt å forankre et slikt prosjekt både i Helsedirektoratet og i det nasjonale politiske miljø. Responsen var elendig. Fagmiljøene var tydeligvis skeptiske til et slikt grasrotprosjekt.
Davidsen og Johannessen konkluderte med at de ikke har til hensikt å gi opp prosjektidéen. De føler begge to at det vil være riktig å skape et betydelig større folkelig engasjement for å få fortgang i å få på plass de tjenestene som seniorene trenger for å mestre egne liv. Hva som blir de neste skrittene deres får tiden vise. Både Brukerhuset og Pensjonistforbundets lokale og regionale apparat trenger en tenkepause før de tar en avgjørelse.
Comments